Bali part 2?

Etter mye mas og pågang etter jeg har kommet hjem om hvor lite jeg faktisk har skrevet på blog`n i Bali, så må jeg vell ta å skrive litt nå.

Vell, som sagt, endelig kommet meg hjem og fryser som faen! Savnet av sol, surfing og en herlig Bin-Tang (den lokale øl’n) øker med hver dag som går og jeg begynner allerede å planlegge neste tur ned. Jeg tenkte, siden jeg ikke har oppdatert dere der neden ifra, å bare skrive litt om mine opplevelser der nede, eller rettere sagt ”shit i’ve done, that you’ll probably never do!”, bare for å virke ekstra cocky, samt hive opp noen bilder (hiver også opp bilder til det andre innlegget jeg laget).

Nr.1 Surfet
Jeg har surfet litt før Bali, men bølger som dette har jeg aldri sett i mitt liv. Du har plasser for enhver surfer, fra nybegynner til veldig erfaren/pro. En dag der nede kunne begynne kl 05:30 om morgenen med første surf-session og forsette med surfing HELE dagen. Sånn ca alle lokale der nede surfet eller hadde surfet og surfing betydde veldig mye for dem. Selv har jeg hørt en masse historier om å ikke droppe inn (hiver deg på en bølge det allerede er en surfer på) på lokale på bølgene for da får du juling, men aldri sett noe til det. Droppet du inn på dem (noe jeg bare gjorde en gang grunnet uoppmerksomhet) var det bare å kjøre bølgen i samme tempo som den lokale så fik du en high five etterpå (er kanskje verre for de som ikke klarer det + meget irriterende). Jeg har sett mange utrolige surfe plasser, blant annet Uluwatu, en av verdens mest kjente plasser. Aldri surfet der, skal ikke skryte på meg det, litt for store bølger med for stor kraft for min smak og min erfaring, men jeg skal surfe der en gang. Vet ikke helt hva mer jeg skal skrive, spør heller hvis du har spørsmål....


Nr.2 Shark Attack (nesten)
Ok, ikke et direkte ”shark attack” men NESTEN shark attack (nesten). Jeg var på en surfe plass kalt Toro-Toro (som på balinesisk betyr fitte-fitte, jeg vet enda ikke hvorfor) og satt der med noen venner fra der nede. Bølgene var det få av og det gikk mest i røver historier om damer, gitar-burgere og dårlige vitser. Mens vi satt på brettet begynte vi selvfølgelig å tulle litt rundt med ide’n av et ekte hai angrep og hvordan vi ville reagert. Etter mye spøk frem og tilbake bestemmer vi oss for å padle litt innover mot land til de litt mindre bølgene (vi er midt utpå havet). Vi setter oss der og venter på ”the big one (yeah, right)” å kjeder oss vell mest, egentlig. Vell, øyene mine gikk ned mot vannet og jeg beundrer revet under oss. Etter å ha stirret nedi det mens historiene forsatte ser jeg en mørk/litt mørkegrå aktig skikkelse som svømmer under brettet mitt og tenker med engang ”satan, for en stor fisk!”. Etter den har beveget seg litt ut mot min høyre ser jeg at denne fisken er minst like stor som brettet mitt og har en finne på toppen, yeah, you guessed it, HAI! Panikken sprer seg litt i kroppen og jeg går fra en sittende posisjon på brettet til en liggende på under millisekundet mens jeg brøler ”HAAAAIIII!!!!”. Gutta tror med det første jeg tuller, men forstår fort alvoret i det jeg padler rolig, men alikevell fort mot båten. I ettertid viste det seg at det var en rev hai, en ca. null aggressiv hai, men alikevell en veldig skummel situasjon og et øyeblikk jeg kommer til å huske resten av livet mitt.

Nr.3 Matet/sloss med tiger/løver/pantere
Hvis du noen gang er i Bali, besøk Bali Zoo, en meget god opplevelse. I dyreparken får du mate dyrene, noe jeg gjorde. Selvfølgelig brydde jeg meg lite om å mate flaggermuser og andre pyse dyr, men gikk direkte bort til løvene og panterne. Der får du en kylling som du holder med en 2m lang klype stang og dyrene skal spise av den. Til panterne bedde dyrepasserne meg holde maten ca 3m over bakken, så fikk jeg selv se hva som skjedde. Vell, litt for selvsikker holder jeg maten opp i luften og ser en svart panter nærme seg, stirrer meg i øynene, ser på maten og PANG, hopper opp og spiser hele kyllingen. Jeg ble bare stående igjen å gape.
Senere gikk vi til et sånn skikkelig turist show, som jeg egentlig ikke liker, men fuck it, du kunne holde / leke-sloss med baby tigere og løver der, noe vi selvfølgelig gjorde. Å selv om de er små biter de meget hardt, trust me! (Her klarte jeg å bli angrepet av en bearcat, en ubehagelig opplevelse (noe bildene vil vise senere, DAMN YOU ANNE LINN!)

Det flyter over av apekatter der også og etter de 2-3 første gangene du ser aper er egentlig hele gleden over, og går over til en mer ”satans jævla aper overalt”-følelse. Vell, grunnen til jeg tar opp aper er at det er ikke bare tigerene/løvene/panterne osv osv som er farlige der nede, apene er også det, noe vår venn (kan ikke droppe navn) men en sponsa snowboarder fra Norge fikk oppleve. Tingen var at vi hadde ”hvem våger å gå nærmest apen før den klikker”-konkuransen og han vant? Han ble hverfall bitt midt i halsen av den gærne apen, som vi senere døpte ”monkeycat”, grunnet dens lynraske ”moves” og katt aktige bevegelser. The shiiit was fuuuuunny!

Nr.4 Sett litt for primitive plasser (noe som egentlig passer meg perfekt)
I første innlegget kan du lese om Java surfspot. I dette forteller jeg litt om en reise jeg og noen venner (Lølle, Thomas, Jonas, Thea, Helle og Martin) var ute på. Før du begynner å lese så sett på Red Hot Chilli Peppers – Road Trippin’ for å sette den perfekte stemningen. Vi reiste først til Balangan der vi fikk den typisk surfe linja: ”dude, you should have been here yesterday”. Dagene før hadde bølgene vært perfekte mens nå blåste det litt og var litt mer ”gromsete” vann. Vi satt der og nøyt utsikten, men bestemte oss fort for å dra videre til Medewi. Vi bestemte oss bare for å slappe av første dagen pga de dårlige forholdene, så frem med røver historiene igjen og øl’n. Dagen etterpå var det perfekte forhold. Opp kl 6 om morgenen og jeg hadde sannsynligvis min beste surfe dag på Bali denne dagen. Jeg tok ALT av bølger og rippa dem, ikke for å skryte for mye, men fy faen for en dag! Tredje dagen var de dårlige forholdene tilbake, så vi bestemte oss for å reise hjem igjen. Humøret på topp, litt kutt her og der etter revet og gassen i bånn tok turen hjem 2 timer, mens turen bort tok nesten 4. Plassene vi besøkte nå var det veldig lite befolkning på, mest et type bondested, hvis det går an å si. Humøret på folket som bodde der var selvfølgelig på topp som i hele Bali, du bare MÅ oppleve og ELSKE denne plassen.

Oppsummering
Den beste reisen jeg har vært på noensinne! Bali er rett og slett et paradis hvis du velger å ikke bare sitte hele dagen i Kuta (fest byen). Så mye å se, perfekte bølger, alt for hyggelige og utadvendte mennesker (hvis det går an), god mat, varme og sol, vakker natur, jeg kunne forsett i evigheter. Hvis du har planlagt en reise og ikke har Bali som et av alternativene så hiv det opp på lista! Turen min kostet totalt 30 000kr, det var med fly og bosted + jeg var der i 2 måneder! En helt grei pris, men du kan fint få det billigere. SKAL tilbake igjen neste år hvis jeg ikke kommer inn på skole i Hawaii, hyl ut hvis du vil være med (helst på msn), ingen problem!

-R1

Ut på tur aldri sur....

...mer passende ord finnes egentlig ikke. Dette blir mitt første men ikke siste innlegg fra Bali.

Reisen:

Vell, etter et nattskift var det rett til flyplassen tirsdag den 14 april. Tok flyet fra Sola flyplass til Gardemoen, Oslo stod for tur. Jeg beklager på forhånd før jeg skriver dette, men jeg hater den byen! (yeah, i said it, and to quote Phil T. Rich: ”Watcha gonna do about it? Watcha gonna do about it?) Finnes selvfølgelig hyggelige mennesker der, men byen i seg selv; VOSJ! Uansett, R1 er litt vims av seg så han hadde jo selvfølgelig glemt passet sitt. Så det første vi faktisk gjorde der var å gå rett til politistasjonen å fikse nødpass, videre å hente visumet og få reiseforsikringen. Shiiit, når jeg skriver det sånn virker det ut som dette gikk kjapt, men dette tok faktisk hele dagen! (uten at jeg hadde fått sovet ut eller spist selvfølgelig, så det sier seg selv at jeg var litt grinete) Jeg var faktisk så trøtt den dagen at jeg ikke fant Bislett Kebab på Bislett! Uansett, vi fikk alt gjort!

Stian kom til Oslo i 21:00 tiden, så vi chilla i hans leilighet til 03:00 tiden på onsdag. Etter mye om og men kom vi oss til slutt til Gardemoen igjen og inn på rett fly. Flyturen gikk fra Oslo til Frakfurt, Frankfurt til Taipei, Taipei til Bali, en 20 timers flytur. Flyskrekken til Yvonne så vi ikke noe til så turen var faktisk chill (hvis du ser bort fra at Yvonne var grinete fordi hun ikke fikk røyke så mye som hun ville :P)

BITCH, I`M IN BALI!...

...var det første R1 skrek ut når han kom ut av flyet, kanskje, nesten, nei, men tanken var der. Første som slo meg var faktisk en grusom hete og fuktighet i lufta. Jeg og mange andre på flyplassen der var mer enn svimmel i hode av å være der inne. Å stå å vente i en pass og visums kø er ikke akkurat behagelig når det er 35 grader i lufta (varmere der inne skal jeg banne på!) Uansett, vi kom oss ut og der stod en varm Jakob å ventet, noe han hadde gjort i 1 time ca. Kom oss til leiligheten som er fin som faen og vi betaler bare 800 i måneden for den. Første 2 dagene gikk til handling, kjøpe nytt surfebrett, alkohol osv.

La meg forklare litt av de første forskjellene som har slått meg:

Folket her på Bali:

Menneskene i seg selv er noen hyggelig og chille mennesker. Alt skal roes ned og ordet stress tviler jeg sterkt på du finner i den balinesiske ordboka. Religionen her på Bali er Hindu, selv om Indonesia i seg selv er et muslimsk land.

Trafikken:

All den chillinga folk gjør her når de ikke er i eller på et kjøretøy tar dem igjen i trafikken, det er helt sinnsykt. Tut og kjør er vell den typisk norske måten beskrive det på. Folk er totalt idioter i trafikken, tuting i et jævla kjør, vikeplikt har de aldri hørt om og den største bilen har alltid rett. ”Tut, tut sier onkels bil..” er en sang i Norge, vell, tenk deg techno versjonen av den med millioner av tuting så klarer du kanskje å forestille deg trafikken her. En hel familie på en scooter uten hjelm er heller ikke unormalt, this shit is craaaaaaaazy!

Kulturforskjeller:

Når jeg besøker et nytt land liker jeg å respektere det landet, kulturen og menneskene. Så når jeg er her takker jeg alltid for alt og bøyer hodet for å vise respekt til befolkningen som bor her. Smiler stort sett og er alltid høflig i samtalene. Jeg har fått et sånn lite lyn kurs av Jakob om noen ting som er veldig respektløst å gjøre her, men som ikke skader noen hjemme. F.eks å vise undersiden av foten eller klappe/ta noen på hode er akkurat som å si dra til helvete, så jeg prøver å unngå de store kulturclashene. Det har jo faktisk skjedd her nede at slike enkle ting som dette har gått over til slosskamper som i verste fall ender med et mistet liv. Jeg har hørt om 2 episoder til nå, hvor den eldste av dem er 2 uker gammel ca. og som endte med at et menneske mistet livet.

Som sagt så er menneskene her Hindu og tror på gode og dårlige ånder. Hver dag så sette de ut mat til disse åndene og det du ALDRI må gjøre er å tråkke i disse små matskålene. For din egen del så sies det at du får ”bad karma” i en lang periode eller resten av livet + det er respektløst. Jeg skal faktisk være med på en Hindu sermoni i morgen.

Alkohol og nikotin er mer enn godtatt i dette landet, men narkotika har de en null toleranse mot. Dvs at hvis du blir tatt med eller har det i blodet så får du automatisk dødstraff.

Turister:

Bali liker turistene sine og behandler oss veldig godt, men som alle andre land så har dem visse typer som ikke er like populære som andre. I Norge så har vi tyskerne med boksa opp til nipplesene og magebeltet sitt og helst en elg t-skjorte på. I syden har du engelskemennene som fucker opp alt og her i Bali har vi australienere som går rundt og tror de eier hele verden. Den typiske australiener her har på seg en Bin Tang (lokale ølen) singlet, fake solbriller og helst sånn millitær aktig shorts. Det som heller ikke er så populært her er disse satans backpackerne, uff, bare pes med de der.

”Hey bra`, you wanna go to Java?”

I løpet av den korte tiden min her nede har jeg fått meg en balinesisk kompis. Han heter Jerry, tidligere sponset surfer, men jobber nå for Hurley her i Bali. Fyren er gal, blanding av Bali møter vesten type, han kjenner forresten også Terje Haakonsen, Shaun White osv osv, de var her i bursdagsselskapet til han. De mest brukte engelsk ordene hans er: ”Bra`/bro` (brother), dude og i was so drunk last night”. Uansett, han hadde funnet seg et nytt surfe sted og ville ta med hele gjengen der. Vi tok flyet til Java som tok 45 min. Jeg vil ikke avsløre for mye med frykt for å avsløre stedet, men turen tok totalt sett 11 timer.

Om det var verdt det? Hell to tha motherfucking YES! Vi kom til slutt fram til en liten bygd med sånn ca 200 innbygger og ingen strøm. De hadde kun sett hvite mennesker en gang før og surfing 4 ganger, så vi var meget populære. Det kom personer fra andre steder bare for å se på oss! De kunne sitte der i opp til 8-10 timer å bare stirre og fasinere seg. Plassen i seg selv var nydelig, veldig primitiv, men nydelig. Palmer, hvite streder, krystall klart vann, helt fantastisk. Bølgene var store og kraftige og til tider så brøyt dem perfekt.

Vell, første dagen der fikk jeg skam bank av bølgene. Det kom plutselig 3 store bølger på 2 kanskje 3 meter ut av ingenmannsland. Jeg ble tatt av første, mista reef skoa (som du måtte ha for å ikke kutte deg opp) og i det jeg kommer opp av vannet treffer neste meg og neste etter der. Det endte opp med at jeg mista den ene finnen til brette, mista reef skoa, røyk leashen og fikk meg reef kutt på beina (som egentlig ser ganske kult ut, for det ser ut som et hai angrep, så fra nå av MÅ folk kalle meg SHARK ATTACK!). Et ødelagt brett som jeg ikke kunne fikse der og det skjer selvfølgelig første dagen. Totalt sett så ødela vi 4? brett der men det var verdt det!

Nå gidder jeg ikke skrive noe mer, var på narch med folk fra Hawaii i går så kroppen er helt ødelagt, får heller ta det igjen i neste innlegg. Kan avslutte med at det er 35 grader her +/- og jeg NYTER det!

-R1

Et lite sammendrag

Skuffelsen av å ikke kunne se EPMD live når de besøkte både Oslo og Bergen ble i dag helbredet med en bestilling av Bali tur. Avreise skjer 15 april fra Oslo og jeg kommer ikke tilbake før i ut i juni. Går alt etter planen kommer jeg tilbake 15 juni, tar sommeren hjemme og reiser videre til Hawaii, USA på skole i september. 2 måneder med surfing og alkohol står i vente.

Kommer vell ikke til å skrive stort på denne blog`n før den tid, hvis ikke jeg får med meg enhel del konserter da. Skal prøve få med meg det meste før jeg reiser og holde folket litt oppdatert på hva som er bra live og hva som ikke er fult så bra.

Ellers så er dette plassen for å se bilder, eventuelt filmer fra turen hvis du er keen på det.

Avslutter det korte innlegget med en liten hyllest til O-O-O-Ordet på Gaten (de har sett moren din naken) med vertene Jonny Bayer og Fitte Stephen. Du kan sjekke dem ut hver lørdag fra 16:00 til 17:00 på studentradioen i Bergen eller bare gå innpå denne linken: http://www.nordweb.no/srib/. Anbefales sterkt hvis du er keen på god musikk samt litt humor før vorshet begynner.

Må samtiig hyle ut til Kingsize (www.Kingsize.no). Hvor du forresten kan besøke meg: www.Kingsize.no/R1

Dagens sang:

Evidence Feat Phonte, Blu & Will I Am - For Whom The Bell Tolls

-R1

Dead Prez i Stavanger den 13 februar

Skulle egentlig være en reise blog, men hiver opp noen konsert anmeldelser mens jeg venter på avreise. Første anmeldelse her blir Dead Prez:

Ok, la meg ta dere med til kritiker- R1`s veden en fredags-kveld på Dead Prez konsert.

Vorshet begynte ca i 17:30 tiden, eller det vil si de andre begynte da, R1 hadde allerede kasta i seg noen øl. Alkoholen fløyt, alle skulle snakke på engang og så mye Luda på anlegget at vi trodde etterhvert at vi var Luda. Stemningen var god!

21:30 tiden begynte vi bevege oss ned mot Folken hvor konserten skulle holdes. Kom glade og fornøyde etter vorshet og forventet vell å bli behandlet som en rap-stjerne ved ankomst. ”HERE I AM, YEP, I`M THE MAN, WORD!...” fikk en bråstopp! Køen var flere mil lang, dvs, hverfall ned de 3 trappe-stegene, men litt sniking hjelper jo alltid i slike sitvasjoner (beklager at jeg er den jævelen som gjør det). Kom oss inn, enda mer kø og ja, jeg skal innrømme at i dette øyeblikket begynte jeg egentlig å tvile på om jeg faktisk ikke var ”the man” (ikke noe litt alkohol hjelper imot).

Oppvarmingen begynte med en gruppe jeg ikke fikk med meg navnet på og som jeg heller ikke vil ha navnet på. Jeg, personlig, syntes det var mildt sagt crap. Personen til min høyre sa det vell best når han sa and i quote: ”Fitte, faens, satan, eg kan rappa bedre enn detta!” 17 stykker på scenen, 4 rappa, dårlige tekster, stod dønn i ro og ”bounca” og med et hovedfokus på første rekka. For å si det sånn så slo Common linja ”..with 12 moneys on the stage, it`s hard to see whos a gorilla..” meg flere ganger. Uerfarne kanskje? I don`t know, men de fikk ikke meg i noe form. Så baren stod for tur, der R1 bokstavlig talt drekker til det er tomt. Konserten dems får en 0.

Etter baren begynte å virke tom, eller så var det bare jeg som begynte å bli påvirket steppet Tore Pang og LidoLido opp på scena med en mye bedre oppvarming. Den får karakter 4 av meg. Fikk med folket, gode tekster og med tanke på at Lido er såpass ung var dette egentlig en meget bra konsert levert av han med Tore. Stemningen steg og folket begynte vell sånn smått å nynne på Hip-Hop låta til Dead Prez.

Så kom de, starta med ”Radio Freaq” og avsluttet med ”Hip Hop”, sannsynligvis det samme som i Oslo (R1 fikk desverre ikke vært på den, i`m sorry). Synging, brøling, hopping og skriking, Dead Prez fikk med seg publikum eller så var det bare alkoholen som begynte å kicke inn. R1 var hverfall i dette øyeblikket mildt sagt ”drita full”, mistet stemmen og klarte vell såvidt å stå på beina, the bar has won yet another round (ok, jeg overdriver kanskje litt). Etter at Hip Hop ble spilt som siste låt begynte ”hey, all groupies, we`re havin` a afterparty” snakket, så R1 med crew beveget seg ut på byen for nye og spennende eventyr(som jeg desverre ikke vil eller ikke husker ca) dele med dere :D Konserten får en 4-5.

Dagen derpå ble brukt til enhel del chill, kroppen klarte såvidt å bevege seg.


Dagens sang:

Damian Marley feat Nas - Road to Zion

-R1

Will be up and running sooooooooooooon...

Ting kommer snart. Hovedsaklig en reise blogg, men skal ikke se bort fra at det dukker opp flere ting med tiden.

Følg med...

-R1